Velkommen til regionens byggevarehus for den profesjonelle kunden

tlf 75 55 14 00 post@juliusjakhelln.no www.juliusjakhelln.no Bodø Næringspark, Teglverksveien 15

Tørr byggeprosess (innvendige arbeider)

6.september 2019: Mer ekstremvær krever bedre fuktbeskyttelse. Samtidig gjør strengere energikrav at det tar lenger tid å tørke ut fuktighet, og gir større risiko for fuktskader.

Norsk byggeskikk har vært tuftet på solide tradisjoner og erfaringer som har tatt hensyn til vårt spesiell klima med svært varierende værforhold.

Men med mer vær, stadig større krav til komfort og innemiljø og en mer industrialisert byggeprosess der effektivitet og kostnadsbesparelse står høyest på dagsorden, har en del av denne håndverkstradisjonen gått tapt. Konkurranseforhold gjør at det i stor grad bygges etter minimumskrav, og selv små avvik eller feil ofte kan forårsake store byggtekniske problemer på sikt.

Resultatet er at vi i dag sliter med et stort antall byggskader som gir store økonomiske konsekvenser for byggnæringen og en redusert brukskvalitet for byggherrer og huseiere.

Byggskader i Norge

Undersøkelser viser at byggskadeomfanget i Norge årlig utgjør ca. 5% av verdien av den totale byggproduksjonen. I 2000/2001 representerte dette en verdi på mellom 4 og 5 milliarder kroner (kilde: SINTEF Byggforsk).

Vi snakker da om skader som oppdages etter at bygget er ferdigstilt og overtatt. Tar vi med feil og mangler som oppdages under byggets oppføring og som blir utbedret underveis viser andre undersøkelser at tallene fort kan dobles.
Til sammen utgjør dette et sted mellom 8 og 10 milliarder kroner, eller ca. 10% av verdien av den totale byggproduksjonen! Og hele 75% av kostnadene skyldes fukt i en eller annen form.

Tørr byggeprosess - Innvendige arbeider

Isolering

Mineralullen bør ankomme byggeplassen så tett opptil det tidspunktet den skal brukes, som mulig. Den må ikke ligge utildekket ute på bakken, for plastemballasjen er ikke 100% tett. Mer: Før mineralullen monteres i veggene må bygget være tett og lukket, og bindingsverket må være tørt.

Nøyaktighet i isoleringsarbeidet er viktig – Slurv kan bidra til å danne hulrom inne i konstruksjonene, der det senere kan oppstå kondens. Dette er spesielt viktig i randsonene ved overgang gulv/vegg, vegg/tak og i hjørner der kuldebroer er størst.

Mineralull som utsettes for vann/fuktighet i en konstruksjon må tørkes snarest mulig. Lukkede konstruksjoner på åpnes, og isolasjonen tas ut. Dette sikrer raskere uttørking. Våt mineralull gjenoppretter sine isolasjonsegenskaper når den er tørr igjen, med mindre den har ligget nedsunket i vann over lenger tid. Har materialet/konstruksjonen vært utsatt for forurenset vann, må isolasjonen skiftes helt ut.

Etter at isoleringsarbeidene er fullført, kan det settes på varme i bygget. Men det må aldri settes på varme før man har montert en tett dampsperre på alle isolerte flater! Gjør man det, vil fukt fra inneluften og konstruksjonene bli drevet utover og kondensere i de kaldeste delene av vegger og tak (som raskt kan medføre fuktskader).

Dampsperrer

Dampsperresjiktet skal først og fremst hindre luftlekkasje. Dette for å unngå varmetap og sørge for at varm inneluft ikke trenger inn i konstruksjonen (som igjen kan føre til kondens og fukt).

Det er derfor et krav at dampsperrer skal være både luft- og damptette.
Sd-verdien forteller hvor tykt et stillestående luftlag må være for å kunne oppnå samme diffusjonsmotstand som materialsjiktet, og samtidig være tett nok til å hindre skadelig kondens.
SINTEF Byggforsk anbefaler at dampsperrer skal ha en Sd-verdi på minimum 10 m. Aldringsbestandig byggfolie i tykkelse 0,15-0,20 mm vil tilfredsstille dette anbefalte kravet med god margin (Sd-verdi på 70-80 m).

Inntrukket dampsperre

I forbindelse med de nye energikravene hvor vi øker isolasjonstykkelsene i tak og yttervegger, vil det være enda viktigere med et tett dampsperresjikt.

SINTEF Byggforsk anbefaler da gjerne at dampsperren trekkes inn i konstruksjonen, slik at sjiktet blir mindre sårbart for skader i forbindelse med elektrikerarbeid.

Rør og bokser kan da monteres i hulrommet mellom den inntrukne dampsperren og innvendig kledning uten at dampsperresjiktet perforeres.
Merk: Ved inntrukket dampsperre skal det, som en tommelfingerregel, være minst 3 ganger så mye isolasjon på utsiden av dampsperren som på innsiden (mot innvendig kledning).

Dampsperren skal monteres med omlegg og tapede/klemte skjøter. Ved taping benyttes en sterk dampsperretape med dokumenterte klebe- og aldringsegenskaper. I takkonstruksjoner hvor det benyttes limtre-dragere eller hanebjelker som bæresystem, må det legges langsgående rims av et dampsperremateriale før taksperrene monteres.

Smart dampsperre

En smart dampsperre har vanndampmotstand som varierer med luftens relative fuktighet, RF. Smarte dampsperrer kan brukes i gulv, vegger og tak i normale, tørre bygg.

Disse er spesielt godt egnet i kompakte, flate tak, ettersom smarte dampsperrer kan gi slike tak selvuttørkinsevne når de blir varmet opp av solen. Denne typen dampsperrer vil også gi uttørkingsevne innove ri vegger som blir oppvarmet av solen, for eksempel vegger med teglforblending (disse er ofte utsatt for «sommerkondens» ved bruk av tradisjonll dampsperre).

Smarte dampsperrer kan monteres på varm side av innvendig isolasjon i vegger av mur eller betong. Det gjelder vegger både oveer og under terreng, og forutsetter at veggen har minst like mye isolasjon utvendig som utvendig.

Merk: Smarte dampsperrer må ikke brukes i rom med høy luftfuktighet, slik som svømmehaller.

Innvendig kledning

Ved de innvendige kledingsarbeidene er det viktig at dampsperren ikke blir skadet. Spesielt skal man være oppmerksom ved hull-tagning rundt el-bokser og andre gjennomføringer. I innvendige hjørner må man også påse at dampsperren ikke strammes slik at den blir for «kort» og revner når den innvendige kledningen monteres.

Blir det likevel skader i dampsperresjiktet,  disse utbedres. Hullet tapes igjen med en tape som har gode klebeegenskaper og som er minst like diffusjonstett som dampsperren for øvrig. Trefuktigheten varierer gjennom årsidene, fra ca. 6% i januar og opp til ca. 12% på høsten.

Lagring og akklimatisering

For et best mulig resultat er det viktig å lagre materialene på en ordentlig måte før oppsetting. Skal innvendig panel mellomlagres ute på byggeplass, er det viktig at det lagres tørt. – Ikke legg dem utendørs, i en fuktig garasje eller lignende.
Lagres panelene i et solrikt rom, er det smart å dekke dem til (ellers vil panelene mørkne der sola kommer til). Før montering er det også viktig at panelene får tid til å akklimatisere seg.

Fuktigheten i norske boliger varierer som nevnt med årstidene fra. Innvendig panel, som er et levende naturmateriale, vil helt naturlig krympe og svelle i takt med luftfuktigheten. Tre krymper og kuver vinterstid (når fuktighetsnivået er på det tørreste), men dette justerer seg tilbake når luftfuktigheten øker igjen. Relativ luftfuktighet vinterstid er 20-40%.

Husk! Den fukten som ikke er tilført, koster det ingenting å bli kvitt. Ved god planlegging kan fuktbelastningene reduseres betydelig!

Det er derfor viktig å la panelet få ligge og stabilisere seg i det klimaet og det rommet det skal settes opp i. Da unngår du at bordene krommer og kryper mer enn det som er naturlig. Akklimatisering skjer med plasten på, eller at bordene ligger under press.
Pass på at panelet ligger rett og pent, slik at bordene ikke får anledning til å bøye og vri seg. Panel bør ligge til akklimatisering i 2-3 døgn, og fuktighetsgraden bør være på minst 12% ved oppsetting.

Hvis ikke annet er avtalt, leveres innvendig panel normalt med en fuktighetsgrad på 16-18%. Dette gjelder også panel som leveres i krympeplast med 6-8 bord per pakke. Overflatebehandlet panel leveres med fuktighetsgrad på 12-14%.

Temahefte Tørt bygg

Gjennom vår serie av temahefter finner du informasjon om de forskjellige bygg-tekniske utfordringene i henhold til gjeldende standarder og forskrifter, samtidig som du til enhver tid er oppdatert på nye produkter og løsninger.

Vi vet at oppdatert kunnskap gir tryggere og mer kostnadseffektive løsninger. Serien av temahefter er derfor tilrettelagt for aktiv bruk både under planlegging av prosjekter og ute på byggeplass.

Se alle temahefter